Noe av det viktigste jeg har fått erfare de siste fire årene, tror jeg er nettopp det å leve livet fullt ut i begge ender av skalaen. Med det mener jeg å oppleve de verste nedturene man kanskje kan tenke seg, men også noen av de største oppturene og gledene jeg tror man kan oppleve. Jeg tror det er enormt viktig å la seg <<leve>>begge deler. At man må tørre å la seg selv kjenne på smerten for også å få vikrelig utbytte av toppene. Det jeg prøver å si , er at jeg tror mange mennesker gjør mye for å skåne seg selv for det som er vondt, trist og smertefullt. Ved å gjøre dette, blir resultatet at alt blir litt middels, tror jeg. Det skal vanskelig la seg gjøre å leve bare på de gode dagene.