Jeg har det ondt, for jeg har mistet det som var mitt livs eneste fryd, den hellige, livgivende kraft, hvormed jeg skapte verdener omkring meg; den er borte! –– Når jeg ser ut av vinduet mot de fjerne åsene, hvor morgensolen bryter gjennom tåken og lyser på de stille engene, og elven bukter seg mot meg mellom de bladløse piletrærne, da står denne herlige naturen for meg som et fernisert lite bilde, og all skjønnheten formår ikke å pumpe en dråpe salighet fra hjertet opp til hjernen på meg, og hele jeg står som en tom brønn,