De tror de kan lese i naturens bok, tror at de har den liggende oppslått foran seg. De tror til og med at de kan bla fremover i boken, at de kan lese der det ikke finnes noe skrevet, der hvor det bare er tomme blad. Tankeløse, innbilske dårer! der finnes ingen grense for deres skamløse selvtilfredshet!
Hvem vet hva naturen bærer i sitt skjød, hva den skjuler inne i seg som sin fremtidsfrukt? Hvem kan ane noe om det? Vet en mor kanskje hva hun går og bærer på? Hvordan skulle hun vite noe om det? Hun venter sin tid og så får man se hva det blir for noe hun føder.
Det skulle en dverg kunne opplyse dem om.