August driver videre gjennom landet, for lenge siden er han blitt stortingsmann, han sitter i regjering, han er dommer, biskop og forfatter. Hamsun møtte ham igjen efter krigen, da satt han som psykriater og dommer og journalist i samme rettslokale. August utgir aviser, lyver,skryter, truer og lyver om igjen. August skriver bøker og anklager seg selv for pornografi, fra ytterlighet til ytterlighet, hæs av løgn, men godmodig og gavmild. Ingen kan bli så moralsk indignert, så angrende. "Det var som om han vendte ryggen til seg selv og gik." skriver Hamsun om ham og han kjente ham.
Hamsun har elsket sin August over all måte, og det merkelige er at August elsker ham igjen, vilt og frenetisk og sier Hamsun, vår Hamsun. Den store spillemann.
Og når August tenker på hvordan han behandlet Hamsun efter krigen, da begynner han allerede så smått å vende ryggen til seg selv, i alle fall inntil han har funnet en annen å skyve skylden på. Da kan han tralle en Trall...