Til slutt sitter mamma og jeg alene igjen ved bordet. Vi ser på hverandre og vet at dette må vi to leve med, dette kan ingen andre forstå eller hjelpe oss med, og den vissheten er så sterk og så nødvendig at vi må reise oss og holde rundt hverandre lenge og hardt.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sist sett

Ann-ElinLilleviMarianneNHeidi HoltanIngeborg GHarald KJarmo LarsenmarvikkisRune U. FurbergDolly DuckKirsten LundBookiacLailaGro-Anita RoenPer LundAnne Berit GrønbechEivind  VaksvikAvaMarit HåverstadVannflaskeBjørg Marit TinholtEllen E. MartolJulie StensethLisbeth Kingsrud KvistenPiippokattaIreneleserTovemgeStig TTanteMamieBerit B LieIda  Gaarden SortlandBjørg L.Tatiana WesserlingOda Marie HElisabeth SveeAnniken RøilHegeTove Obrestad Wøienellinoronille