Til slutt sitter mamma og jeg alene igjen ved bordet. Vi ser på hverandre og vet at dette må vi to leve med, dette kan ingen andre forstå eller hjelpe oss med, og den vissheten er så sterk og så nødvendig at vi må reise oss og holde rundt hverandre lenge og hardt.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sist sett

Beathe SolbergbrekToveHallgrim BarlaupKirsten LundKaramasov11ChristofferHanneAstrid SæverhagenAnneWangPiippokattaStig THeidiBerit RHarald KPernille GrimelandEmil ChristiansenMorten MüllerVannflaskeKaren RamsvikTine SundalEster SLisbeth Marie UvaagEivind  VaksvikFrisk NordvestMari ArnLilleviJarmo LarsenBente NogvaHilde Merete GjessingJulie StensethReidun VærnesReadninggirl30Astrid Terese Bjorland SkjeggerudMona AarebrotAud Merete RambølmarvikkisNabodamaTatiana WesserlingFredrik