Til slutt sitter mamma og jeg alene igjen ved bordet. Vi ser på hverandre og vet at dette må vi to leve med, dette kan ingen andre forstå eller hjelpe oss med, og den vissheten er så sterk og så nødvendig at vi må reise oss og holde rundt hverandre lenge og hardt.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundGro-Anita RoenIngeborg GReidun SvensliAkima MontgomeryKjell F TislevollFarfalleSynnøve H HoelIngvild SJulie StensethBerit RBertyEllen E. MartolAnniken LMarianne  SkageEgil StangelandAmanda ANabodamaPer LundMarit HøvdePiippokattaTerje MathisenBjørn SturødBård StøreIreneleserEivind  VaksvikKaramasov11JoakimMorten Bolstadingar hHeidi LBjørg L.Linda NyrudAnneWangLilleviAstrid Terese Bjorland SkjeggerudDemeterOdd HebækAnn-ElinHelena E