Duse strimer av morgenlys strakte seg vannrett gjennom byen og ga tårnspissene, brystvernene og kuplene en gyllen glød. Gatene og smugene var innhyllet i skygger med farge som anløpent sølv, og vannet i den steinkantede kanalen var mørkt og bedrøvelig og full av blodsøl. Høyt over dem lyste en enslig planet, en stjålen gnist mot den stadig lysere blå kappen, der det tiltagende sollyset hadde skjult alle de øvrige av nattens juveler