Den som i det minste var i live ennå, hadde grunn til å håpe. Sunnhet, familielykke, yrkesmessig yteevne, formue, sosial posisjon - alt dette var, sa jeg, ting som kunne erstattes, ting som man engang ville finne igjen eller kunne bygge opp igjen. «Ennå har vi da skjelettet i behold!» Hva vi hadde måttet tåle i den siste tiden - ennå kunne det få verdi for oss i fremtiden. Og jeg siterte Nietzsche: «Det som ikke tar livet av meg, gjør meg sterkere.»