Hva det norske folk angikk, så er det innlysende at Terbovens terrorvelde skremte, men det må også sies at det ikke lammet nordmennene. Det kan tvert om påvises at de mange slag som Terboven gjennom Gestapo rettet mot dem, førte dem nærmere sammen i 1942 enn de hadde vært i okkupasjonstidens to første år. En stadig sterkere Hjemmefront vokste frem. I den militære sektor av denne var tapskontoen stor. I den sivile sektor derimot, viste gevinstkontoen lovende tegn. Alt i alt tør man kanskje si at det norske folk i sin alminnelighet og den norske motstandsbevegelsen i særdeleshet var klokere og mer herdet da det store år var omme. Linjene var blitt klarere, atskillig lunkenhet var borte, de mange bitre erfaringer hadde gitt stadig flere forståelsen av hva som sto på spill, et nasjonalt være eller ikke være.