På egen hånd kan folk nemlig ikke tilgi, og det står heller ikke i deres makt. De er ute av stand til å oppheve en synd som er begått. Det makter ikke et vanlig menneske. Frata synden dens gyldighet, utslette den, viske den ut fra tid og til evighet, altså gjøre noe til intet, dette er en hemmelighetsfull og overnaturlig gjerning. Bare gud kan utslette en synd, gjøre den til intet, tilgi den – fordi han står over alle jordiske lovmessigheter, fordi han er fri, fordi han kan gjøre underverker. Et menneske kan bare tilgi et annet menneske ved å støtte seg fra Guds tilgivelse.
Fordi du ikke tror på Gud kan heller ikke du tilgi, Ludvík. Du tenker stadig på dette plenumsmøte i partiorganisasjonen, der alle rakte hånden i været og enstemmig gikk inn for å ødelegge din fremtid. Dette har du aldri tilgitt dem. Og ikke bare som enkeltindivider. Det var vel en hundre personer der og det er en god del, en slags liten prøve på menneskeheten. Du har aldri kunnet tilgi menneskheten dette. Fra da av har du ikke hatt tillit til menneskeheten, men det forhindrer ikke at et slikt generelt hat til menneskene er fryktelig og syndig. Det er blitt til en forbannelse for deg. For å leve i en verden der ingen blir tilgitt, der ingen kan bli frelst eller forløst det er som å leve i helvete. Du lever i helvete, Ludvík, og jeg synes synd på deg.