Bokelskere.no

Foran hvert lille hus holdt en mann det gående med bøyd rygg og heiv snøen opp i taktfaste stønn, som stod det noen der og slo han rytmisk i magen med noe hardt. Til slutt vippa bare den blå lua over kanten og ned igjen, og for hvert hiv han tok, kom snøen sjøsprøytaktig susende, og noen ganger fikk du et glimt av det rødpusta ansiktet og de selbumønstra vottene som holdt rundt skuffa...