Winnicott (1988) lanserte uttrykket "en tilstrekkelig god mor" som et alternativ til oppfatningen om at en god forelder ofrer alt for sitt barn. Uttrykket bygger på at forelderen ikke legger all sin egergi ned på barnet, men likevel respekterer barnets behov ved å skape et emosjonelt varmt miljø.
Å forsone seg med sine mangler er ikke det samme som å fornekte dem, eller overfor seg selv late som om de ikke finnes. I stedet må man kunne se dem for hva de er og likevel holde ut med dem. Er jeg fornøyd med meg selv, til tross for mine mangler, hjelper jeg samtidig barnet mitt til å være fornøyd med seg selv.