Ditt fravær er en nærhet
Ditt fravær er en nærhet
jeg alltid frykter og aldri kan unnfly
Aldri glemme. Din død var
en hemmelig dør, men døden beholder ingen
hemmelighet: Jeg åpner munnen
og jeg er redd for jeg hører din stemme
Hvor tynt er dødens sprø glass
og virkeligheten som skiller oss her
Månen vender seg bort fra alt sovende
Men jeg våkner, til døden såret
av dens lys - redd for å åpne øynene
i denne kiste av måneskinn
Som om du på den andre siden av døden
ennu ser meg med brustne øyne