Jeg drømte om deg i natt.
Vi satt i en båt. Du var trett og blek.
Månen stod veldig, og ett eller annet
lå ute på sjøen og skrek.
Du hadde skjøvet fra land.
Nå tok du med øvede hender
årene, og det knirket sørgmodig
i ruklete tolleband.
Endelig var vi alene og sammen.
Jeg prøvde å føle meg trygg.
Da så jeg en utgammel, grinende kjerring
gløtte frem bak din rygg.
Jeg ropte: Vi vil ikke ha henne med!
Hun ler av oss! La oss snu!
Du vendte deg mot meg med slokne øyne
og spurte: Hvem mener du?
Du så ikke noen av oss.
Ditt ansikt var herjet av måneskinn.
Jeg satt i en båt og ble rodd mot havet
av en som var blind.
Inger Hagerup