Ensomheten
i en hunds øyne
er av denne verden -
slik tenkte jeg
også noen ganger -
om menneskets ensomhet
men jeg tok feil.
Uttrykket i en hunds øyne
overfor sin herre -
er fra en høy verden
av grenseløs tillit -
liksom et menneskes kjærlighet,
når den bærer sitt sanne,
sitt rette navn.
Ensomheten
i en hunds øyne
er en taus appell
til mennesket i oss alle -
om hjertens-godhet
og barmhjertighet
med alt levende og skjønt
som er skapt -
ja - dobbelt mer
med det ufullkomne -
det som ikke ennå
er nådd frem til modning - -
nei, ensomheten
i en hunds øyne,
som i menneskets,
er visselig ikke
av denne verden.