Bokelskere.no

Jeg setter stor pris på en historie om en zen-mester. Denne mesteren hadde en trofast, men svært naiv elev som betraktet ham som en levende buddha. Så en dag kom mesteren til å sette seg på en nål. Han skrek "Au!" og spratt opp. Eleven mistet øyeblikkelig sin tro og dro sin vei. Han ga uttrykk for stor skuffelse over å konstatere at mesteren hans ikke hadde nådd fram til oppvåkning, ellers hadde han ikke hoppet opp og ropt på den måten. Mesteren ble bedrøvet da han skjønte at eleven hadde dratt sin vei, og sa "Stakkars mann! Hvis han bare hadde visst at i virkeligheten eksisterer verken jeg, nålen eller utropet."