Kunne vi forenkles
uten å bli primitive barbarer,
forenkles inn til det sublime -
som musikk fra det fjerne -
i en stille nattetime -
synker inn i et menneske-øre.
Kunne det bli kontakt
mellom det ubeskrivelige
og det sterkt virkelige -
ville sannheten stå enkelt naken
og dens egen storhet - etter hvert
beseire oss alle.
Kunne vi bli så enkle
at vi ble sannheten verdige -
ville livsdagens mange tjenester
kunne bli som dype kilder
av forfriskende vann
og tindrende skaperglede.
Om diss stadig sildret
i vårt indre -
skulle vel ingen av dem vi møtte
noensinne -
behøve å tørste
seg helt til døde. -