Det var så lett å skye alle bort, og si at alle andre hadde gjort en feil fordi de ikke viste henne tålmodighet. Hun hadde vært så egoistisk og trodd at alt bare var vondt for henne, men det måtte ha vært smertefullt for andre også, i alle fall for de som var ordentlig glad i henne. Alexander,Veronica og foreldrene hennes. De hadde ikke forlatt henne på samme måte som mange andre hadde forlatt henne. De hadde kanskje ikke bestandig vært støttende, men de hadde i alle fall ikke forlatt henne. Men hadde hun reagert med å behandle dem godt? Eller haddde hun bare forventet mer? Mens foreldrene hadde unngått emnett hadde de kanskje plaget seg selv med bekymringer. Veronica hadde kanskje være plaget av hjelpeløshet. Elvira hadde sterke smerter, stor skyldfølelse. Bare for en dag siden haddde hun hatet foreldrene på grunn av måten de taklet problemer på. I dag hatet hun seg selv for at de i det hele tatt måtte takle problemet. Hun hadde nok påført dem mye smerte, bekymringer og hjelpeløshet. Så klart hadde de hatt det vanskelig også
