Jeg har vært forelsket før. Forelskelsen er som et narkotisk stoff. I begynnelsen gir du deg hen med hud og hår, fullstendig oppslukt. Og så, dagen etter, vil du ha mer. Du er ennå ikke helt fordervet, men du likte følelsen, og du tror du kan holde den under kontroll. Du tenker på det andre mennesket i to minutter og glemmer det i tre timer. Men snart venner du deg til det og blir til slutt fullstendig avhengig av det. Da tenker du på det i tre timer og glemmer i to minutter. Hvis vedkommende ikke er i nærheten , opplever du de samme følelsene som de narkomane opplever når de ikke får stoff. Der og da er du rede til å gjøre hva som helst for kjærligheten, slik de narkomane raner og ydmyker seg for å få tak i det de trenger.