Oppbrudd

Endelig har vi lagt
noe ubrukelig bak oss -
adskillig rekvisita
som hindret
vår frie gang.

Altfor lenge har vi prøvd
å føle oss hjemme
i surret av fraser
og tomt bulder
uten mening -

Nå står vi ved det store
oppbrudd
fra alt som hastig
ble forvandlet
til uvesentlige ting -

Våre hoder er løftet
i stille forventning
overfor det egentlige -
som nå skal måte
ved veis ende.

Vi nevner ennå
ingen navn -
vi lenges utenom
det forslitte
til det usigelige -

Vi har lagt noe
ubrukelig fra oss -
og nye syneer
dirrer allerede nå
bak våre øyenglober.