Midt på en islagt mening

Trøtt av tilsynelatende ting
terper jeg en uskrevet grammatikk.
Det omstendelige lyset
i ordbøker med bare blanke ark blender meg.
Usynlige skrifttegn
fattbare for en dristigere logikk

enn stoffets, min egen kropps
midlertidige rom, åpner råk
midt på en islagt mening. Eldet, tørst
og bøyd over kanten drikker jeg
munnfuller av et uløselig språk

og gjendikter vers fra en skjult
virkelighet. Skyggene kaster trær
i det klare skinnet fra slukte stjerner.
Våre tall har byttet fortegn.
Jeg transkriberer og prøver å tyde
ord som ikke fins og derfor er.