Bokelskere.no

I løpet av det drøye tiåret som denne boka dekker, har Norge kastet avviste torturofre og krigsflytninger ut av asylsmottakene og henvist dem til en tilværelse fra hånd til munn i norske vintergater: menn og kvinner, unge og gamle. En 19 år gammel pakistansk mann ble funnet død i et vann utenfor Halden etter å ha gått gatelangs og lett etter mat. Vi har tvangsreturnert mennesker til noen av verdens verste krigsskueplasser. Vi har sendt en seks år gammel, alvorlig multihandikappet jente tilbake for å dø i Kosovo. Vi har fått advarsel på advarsel fra UNHCR og blitt en kilde til bekymring på høyeste hold i denne FN-organisasjonen som er opprettet for å beskytte verdens flyktninger. Og da Fremskrittspartiets leder Siv Jensen under valgkampen i 2009 oppsummerte situasjonen med at “det folk ute i Oslos gater ser, er en stadig økende flom av kriminelle asylsøkere som selger nakotika og voldtar jenter uten grunn”, fikk hun ikke annet tilsvar fra landets statsminister enn en redegjørelse for tiltakene som regjeringen har satt inn. Tiltakene fortsetter å komme. Høsten 2010 tvangsreturnerte vi en menneskerettighetsaktivist til fengsel og tortur i Syria og våren 2011 en 19-åring til Irans mest beryktede fengsel. Dette er bare to av flere kjente eksempler på tvangsreturer som har gått forferdelig galt. Samtidig har vi senket tersklene for å fengsle folk som er redde for å retnrnere til dkaturer og krigssoner.