Et første tegn på gryende erkjennelse er ønsket om å dø. Dette livet synes uutholdelig, et annet uoppnåelig. Man skammer seg ikke lenger over å ville dø; man ber om å bli flyttet ut av den gamle cellen, som man hater, og over i en ny, som man så vil lære seg å hate. Dessuten medvirker en rest av tro på at Herren tilfeldigvis kunne komme gjennom gangen under transporten, se på fangen og si: "Han der skal dere ikke sperre inne igjen. Han kommer til meg."