I kunstnerfilmer blir kunstnersjelens lidelse, nøden og kampen med demonen, alltid henlagt til fortiden. En levende kunstner som ikke har sigaretter, som ikke kan kan kjøpe sko til sin kone, er uinteressant for filmfolkene, fordi tre generasjoner av skvaldrebøtter ennå ikke har fastslått for dem at han er et geni.