Vi klamrer oss til hverandre

vi av samme generasjon.
Med de samme ordene
for snart utviskede spor.

Vi har satt oss her
på den samme samleplassen,
trekkfugler som har gitt opp
på flukten mot sør.

Det er blitt kaldt, ødslig.
Flokken er borte,
men vi varmer oss på hverandre
med et avblomstret språk.

Til våren! sier vi.
Jaja, men det er langt dit.
Og hva grønt er
har vingene glemt.