Henry lyttet alvorlig og oppmerksomt til alt jeg valgte å dele med ham, og nikket fra tid til annen for å gi uttrykk for sin anerkjennelse. Snart grep jeg meg i å vente på disse nikkene og skrive meg bak øret når de ble tildelt og når de ble holdt tilbake, og det var ikke til å unngå at jeg presenterte ham for den versjonen av meg selv som mest sannsynlig ville lokke dem fram.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Harald KMads Leonard Holvikella76marvikkisTine SundalNina M. Haugan FinnsonYvonne JohannesenAnniken BjørneslittymseOdd HebækKirsten LundGrete AmundsenAnne Berit GrønbechJulie StensethBjørg L.Hilde H HelsethLailaReadninggirl30mgeBirkaNadira SunsetIngeborg GCatrine Olsen ArnesenÅsmund ÅdnøyHelen SkogEllen E. MartolEgil StangelandBjørn SturødTanteMamieJ FIngvild SOlePiippokattaGroTone SundlandAvaIreneleserBertyKjell F TislevollChristoffer