Henry lyttet alvorlig og oppmerksomt til alt jeg valgte å dele med ham, og nikket fra tid til annen for å gi uttrykk for sin anerkjennelse. Snart grep jeg meg i å vente på disse nikkene og skrive meg bak øret når de ble tildelt og når de ble holdt tilbake, og det var ikke til å unngå at jeg presenterte ham for den versjonen av meg selv som mest sannsynlig ville lokke dem fram.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

may britt FagertveitKirsten LundEmil ChristiansenVibekeHarald KFarfalleLailaLars Johann MiljeEirin EftevandrubbelDagfinn JakobsenMette-MLene AndresenNora KjærstadTom-Erik FallamarithcRonnyRandiAKetilRisRosOgKlagingHanneGodemineAjiniakraPi_MesonTor-Arne JensenHilde H HelsethIngvild RosslundPiippokattaBeathe SolbergDolly DuckgretemorAstrid Terese Bjorland SkjeggerudLisbeth Marie UvaagAnn-ElinTanteMamieLinda RastenMads Leonard HolvikAnn EkerhovdBerit B LieHege