Til en som ikke vet
Det er vondt å elske. Vondt å savne
Å slepe rundt på en annens navn
som en skygge i alt jeg sier og tenker
Hennes navn har forvandlet språket
til et bur. Det er alltid en eller annen
stavelse eller lyd som lister henne
inn i stemmen min og som avslører meg
Jeg misunner speilene hun ser seg i
Gulvene hun trår på. Klærne hun bruker
Det er vondt å være i eksil i hennes verden
Vondt å se henne og ikke bli sett igjen
Ingen andre enn glemsel skal få henne
der hun forvandler mine lengsler til savn
Det er vondt å elske i fraværsglød, vondt
å ikke ha henne, enda hun fyller meg helt
Skulle jeg engang glemme navnet hennes
vil det være overalt i ordene mine, ja som
tiden selv, vil hun langsomt ødelegge meg