Bevegelsens søvn

Har nok noe med alder å gjøre:
Å ha vært her så lenge
at det andre
(det andre hva?)
skremmer.

Men hvorfor skremmer det
når jeg ikke husker det
og det kanskje var vakkert?

Et helt liv
har jeg brukt på å lære meg tingene her:
Dette er et bord.
Dette en stol.

Etterhvert er slikt
blitt selvfølgeligheter og alt jeg kjenner.
Likevel vet jeg
at det er benevnelser på noe annet:

At dette tålmodige bordet
som hånden min hviler på her og nå,
denne stolen,
fjellknausen der borte -
alt dette stille, tilsynelatende døde
kanskje er liv
midlertidig opphørt i den bevegelsens søvn
vi kaller materie.