Når barn og olding møtes, kan de minne
om landsmenn utenlands: De har kontakt
ved første smil - og før ord er sagt,
vet begge hvilke stikkord de skal finne.
Et indre landskap synes å forbinde
de to: frimureriets tause pakt.
De lever i den samme grensetrakt,
hvor begge er som seende blandt blinde.
Skjønt de er adskilt ved en kløft i tiden,
og skjønt den ene b l i r, den andre v a r,
kan de forenes i en felles viden:
"Ja, jeg har gjenkjent deg! Vi to er like,
vi naboer av natten - vi som har
en ordløs visshet om det skjulte rike."
Andre Bjerke - BARNET OG OLDINGEN