[...] en etter en
kutter de gamle kameratene ut.
Noen har flott hoppet overbord. Andre
er tømt i vasken som vamle slanter.
Sånt skjer jo.
[...] jeg forstår bedre nå de underlige tegnene
som binder en generasjon sammen
og bare er leselig for den: Hendinger
som holder hendene fast i en virkelighet
andre såvidt skimter [...]
Det er kanskje naturlig
at man snakker med seg selv etterhvert.