"Det er fortsatt tungt," sa Anna. "Det svarte ligger der og lurer."
"Ja, men nå er du i hvert fall her." Erica la hånden på Annas. "Jeg var på besøk da du lå der oppe, og det var så vondt. Det var liksom bare skallet som lå der. Ikke du"
"Det var nok sånn det var også. Jeg får nesten panikk når jeg merker at det er litt på samme måte ennå. Jeg føler meg som et skall, og jeg vet ikke hvordan jeg skal fylle meg igjen. Det er så tomt. Her."

Godt sagt! (2) Varsle

Sist sett

KjerstiIngvild SVibekeReidun SvensliTonje SivertsenGrete Aastorpingar hVidar RingstrømKristinEvaVebjørn FagernesCecilieJan Arne NygaardMarit HøvdeElin Katrine NilssenHarald KHilde H HelsethLaddenalpakkaKirstenSynnøve H HoelPiippokattaHeidiIngunnSverreLeseberta_23DemeterHegeReidun Anette AugustinEirin EftevandRavnSiri HelsethflaTor Arne DahlJannaJulie StensethIreneleserAvamarvikkisKaramasov11