Da vi nådde frem og skulle på land, slo bølgene inn over kaia. Fenderne - digre traktordekk - hilste oss velkommen. De og sto i stram giv akt, rett til værs. En stakkars jævel som Bjarte hadde fått til å ta imot oss, sto dyvåt sammen med en busssjåfør. De fikk manøvrert landgangen mellom to av dekkene, så vi med stor besluttsomhet - en etter en - på et mirakuløst sett fikk hoppet i land. Jeg var visst den eneste som snublet og gikk på snørra. For en 85 årsdag. I den siste skålen den kvelden inviterte jeg alle tilbake til samme sted på min 90 årsdagen min - det skal ikke stå på meg.
Sist sett
