Bokelskere.no

Barn, tenkte han, mens han betraktet kisten, flytter fra sine foreldre i den tro at det er en statisk verden de legger bak seg. En slags koagulert tid der foreldrene lever videre, fanget i et hendelsesløst nå. Og når man kommer hjem til jul, blir man lurt av at adventslysestaken er den samme, av tingenes bestandighet, møblenes urokkelige posisjoner, gutterommets utstillingsgjenstander fra en forgangen epoke, de kjente luktene, de gjentatte vitsene, en gammel språkordens etymologi, og trekker den slutning at det ikke har hendt noen ting i foreldrenes liv siden sist man var der. Men i virkeligheten kunne alt mulig ha rukket å hende.