Til enhver tid, i enhver by, på enhver skole har det alltid vært og vil det alltid være et barn med tomt blikk, bakerst i klasserommet, gjerne like ved radiatoren. Hver gang han reiser seg, hver gang han åpner munnen for å svare på et spørsmål, vet man at alle kommer til å le. Han svarer alltid helt på siden, han har ikke forstått noen ting, kommer aldri til å forstå. Iblant er læreren ondskapsfull, han fortsetter å spørre for å more tilskuerne, skape litt stemning og øke sin popularitet.