Bokelskere.no

Og tiden gikk. Tiden tok overhånd. Dagene grep om seg, og årene bredte seg som et smittsomt onde, hinsides all menneskelig makt. Det folk tok fatt på, fikk de halvveis begynt; det de skimtet ferdig i det fjerne, slengte tiden for føttene på dem som et makkverk. Og det var allerede år og dag siden altsammen; gamle folk snakket om det som noe de kunne huske. Famlende førsteforsøk ble forlatt av tiden, men var faste kjensgjerninger, da solkulen hvirvlet sin ild og sin aske inn i et nytt århundre. Mennene sank glemte i jorden, men deres tilløp til handling ble stående som ubestemmelige støtter ved veien til evig tid. Deres historie så ut som et landskap efter springflod, når grushauger og svarte trær med nakne røtter dekker jorden, som er gold av salt og slam så langt øyet kan nå.