Vellyst glir...
Vellyst glir gjennom oss
som skyggen av en stor lengsel
Det må være en åpning et sted
i dette hungerens og ensomhetens univers
Vi fløt opp i hverandres favntak
ansikt mot ansikt, som etter en syndflod
I lysets skrekkslagne indre
er det natt
Der og bare der, er vi samtidige
ett øyeblikk
Gå ikke i fra meg nu