Bokelskere.no

Så fløy han i oppreist stilling ut i den lyse natten og dalte ned på lykkens skib. De seilte over havet i lyset fra månen og stjernene. Og da de hadde seilt lett og lenge, kom de til lykkens land. Det lave landet som har slik en underlig sommer. Med øynene lukket sanser du den søte lukten av jordens gress, landet er mykt og grønt som en frisk seng i havet, fødeseng, dødsseng. Himmelen hvelver seg kjærlig over det og skyene står stille over det, bølgene glir inn og klapper den lyse stranden. To blå hav beiler til kystene hvor sanden er fin og den magre gressbunnen er strødd med runde spraglete stener. I landet er det en fjord du aldri glemmer, der står solstøttene. Kyster og øyer stiger så vidunderlig yndig over havet. Fjordene synger, og sundene er som porter inn til overflødighetens land. Alt har dype farver her, jorden er grønn, grønn, og himmelen møtes med havet i blå stemning. Det er den store sommers land, dødens land.