Bokelskere.no

Da mørket - den varsomme skumringen - begynte å falle på, flammet himmelen i gult og det dugget i gresset. Det tunge grønne kornet hang som kaker ut over de sunne akrene, og det kom en drektig lukt fra grøden i alle de tunge aksene. Nede på jorden ved åen rautet melketunge kyr efter budeien. Langt borte i heiene over Gråbølle sto det en prikk mot den miledype himmelen, det var en gjetergutt som søkte opp nå mot kvelden.
Kvelden var stille og duftende sval under himmelen, selve skumringen var grønn, som om luften var en fruktbar sjø. Allle lyder kom så mildt mot øret. Et rop fra det fjerne var som et bud om lykke der det kom fra, det fikk en klang av lykke underveis under den vennlige himmelen. Det skulle jo ikke bli natt. Det var de lyse netters tid.