Jeg vender meg bort fra solen, Tashtego, la meg få høre hammeren din! Mine tre ubeseirede master, du ubrutte kjøl og uforferdede skrog, du faste dekk, du stolte ror, du polvendte stavn – du i nøden herlige skip, må du da gå under uten meg? Skal jeg da nektes den ringeste skibbrudne kapteins siste, kjære stolthet? Å, du ensomme død som avslutter et ensomt liv! Å, nå føler jeg at min virkelige storhet ligger i min største sorg! Strøm inn mot meg nå, fra alle de ytterste grenser, alle dere dristige bølger fra mitt forbigagne liv – strøm inn og slutt dere til min døds voldsomme brenning! Mot deg drages jeg, du altødeleggende, men aldri seirende hval – helt til det siste brytes jeg med deg, fra helvetes innerste slynger jeg mitt våpen mot deg, i hat og for hatets skyld forbanner jeg deg med mitt siste åndedrag. La alle likkister og likvogner synke i en eneste hvirvel – ingen av dem er ment for meg, så la meg da heller bli slitt i stykker mens jeg ennå jager deg, mens jeg ennå er bundet til deg, du forbannede hval! Slik vil jeg avslutte kampen!
Sist sett
