Det er en vertshusholders plikt, sa han en dag til henne, lavmælt og inntrengende, - å skaffe hvem som helst mat, hvile, lys, varme, skitne lakener, lopper og latter og godt humør. Det er å stanse alle som kommer forbi, tømme de slunkne punger og lette de fulle forsvarlig, ta høflig imot familier som er på reise, plyndre mannen, plukke kona, ribbe ungen - skrive regning på åpent vindu, lukket vindu, peisekrok, lenestol, stol, krakk, skammel, dundyne, madrass og sengehalm - vite hvor mye det sliter på speilet å bruke det, og føre det på regningen. For svingende, han skal la den reisende betale for alt, om det så er de fluene bikkja hans eter!