Alle var enige om at Clevinger kom til å nå langt i de akademiske sirkler. Clevinger var kort sagt et av disse menneskene med massevis av intelligens og fullstendig uten sunt vett, og alle skjønte det straks unntatt dem som fant det ut like etterpå.
Han var kort sagt en tosk. Yossarian syntes ofte han lignet sånne typer som henger på veggene i moderne kunstgallerier med begge øynene på den ene siden av ansiktet. Det var selvfølgelig en illusjon, næret av Clevingers forkjærlighet for å stirre seg blind på den ene siden av en sak uten å se den andre i det hele tatt. Politisk var han en idealist av det slaget som er ute av stand til å skjelne høyre fra venstre og som følgelig ble sittende ubehjelpelig fast midt imellom. Overfor sine fiender på høyre fløy forsvarte han sine kommunistiske venner like utrettelig som han overfor sine kommunistiske fiender forsvarte sine venner på høyre fløy, og han var like grundig avskydd av begge fraksjoner, som aldri foretok seg noe som helst for å forsvare ham fordi de syntes han var en tosk.
Viser 3 svar.
Det høres ut som denne boka kan være noe for meg også. Derfor har jeg nå lagt den til ønskelista mi :)
Det siste avsnittet her har jeg notert ned + lest høyt!
Det er et helt fantastisk avsnitt av boka!!!!! ;-)