Det meste av det jeg ble vitne til i Wolesi Jirga, var imidlertid snarere tragisk enn komisk. Mange medlemmer kan for eksempel hverken lese eller skrive. De sitter i nasjonalforsamlingen fordi de er kommandanter eller har andre alliansebånd til de mektige krigsherrene. Jeg husker en fundamentalistisk kommandant som satt foran meg med avisen slått opp som om kan leste i den, men han holdt avisen opp ned!