Jeg knytter meg raskt til dette brødstykket. Vi blir venner. Jeg later som om brødet er et levende vesen, litt som en søt liten hare eller et ekorn, og jeg vugger det fra side til side slik at det ser ut som om det kan gå. Etterpå lar jeg det sitte på skulderen min og se ut gjennom vinduet. Men så, mens det vakre lille vennskapet vårt ennå er i startfasen, kommer en flyvertinne og rydder bort maten, og dermed også vennen. Et øyeblikks uoppmerksomhet fra min side, og så er brødstykket borte. Min aller beste venn. Borte. Det er nesten ikke til å fatte.
Sist sett
