Heidi Holtan siterer Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine (side 269)
16:23, 27. september 2012 Ingen har det som favoritt.
Det ble stille i bygningen, og mørket trakk seg sammen rundt slummen. Det fikk ham til å dempe stemmen ytterligere for riktig å understreke at han snakket i aller dypeste fortrolighet. Men han kunne hviske så lavt han ville - det han sa var like overveldende og uutholdelig. Det kom kanskje av at stillheten rundt oss ga et slags ekko hele tiden. Eller var ekkoet bare noe som fantes inne i meg?
Sist sett
