Og vinteren ble strengere, det ble så knakende kaldt. All vind la seg, luften døde.
Ved middagstider sto solen tindrende hvit og kald som en slipt isklump langt borte, tidlig om kvelden sank den ned i en mørk blodsjø bak skogene. Stillheten de lange nettene ble bare brutt når en trett fugl fløy så nær at den skubbet sne ned fra trærne eller når ville dyr jamret av sorg og sult langt borte.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Leseberta_23BenedikteHelena EGrete AastorpEileen BørresensomniferumLisbeth Marie UvaagTone HGrete AmundsenAnne-Stine Ruud HusevågKristina Jernstrøm LyseboritaolineKirsten LundCecilie MLailaHeleneEgil StangelandLene AndresenMorten MüllerGodemineStig THilde Merete GjessingHilde VrangsagenMarit HøvdeInger-LiseIreneleserG LIngunn STerje MathisenCarine OlsrødAneKorianderBjørg L.Julie StensethKarin BergPi_MesonJarmo LarsenTatiana WesserlingHarald KRune