Og vinteren ble strengere, det ble så knakende kaldt. All vind la seg, luften døde.
Ved middagstider sto solen tindrende hvit og kald som en slipt isklump langt borte, tidlig om kvelden sank den ned i en mørk blodsjø bak skogene. Stillheten de lange nettene ble bare brutt når en trett fugl fløy så nær at den skubbet sne ned fra trærne eller når ville dyr jamret av sorg og sult langt borte.