Og hvordan gikk det deg, hva ble av den medfødte mildhet i ditt sinn, den dype trang til å vise godhet mot alle, som holdt deg søvnløs i din ungdom? Livet ville ikke forløse din overmektige trang til lykke, det tvang deg til hat og hevn, og du ble hjemløs. Til sist fablet du om å finne deg et hjem på et vilt fremmed sted lengst ute i verden og klage der, om ikke annet så gråte ut din ufattelige elendighet. Men heller ikke det, ikke engang din sjels grenseløse klage og smerte ville livet forløse.