Bokelskere.no

Det ble en meget stille dag. Den virket enda mer karrig og kort enn vanlig, plutselig begynte den å kvelde uten at det var blitt til noe mere.
I nedgangen slo solen gjennom som et bål, alle skyene gled fra himmelen som et øye når det langsomt åpner seg. Da solen var gått ned, sto himmelen lenge efter klar og blek. Langt ute på havet såes et halvt snes punkter, som svant, det var de lybske skibene, de hadde lettet og gått under seil om eftermiddagen. Aftenrøden i vest ble dypere, himmelen tenkte. En kunne se langt nå i skumringen, det ble så stille en kulde nå mot kveld.