Dagene gikk, han gled inn i gården og dens liv, han hørte ikke lenger ståket fra trapper og gårdsrom, han ble ikke lenger forundret over dagens hendelser,[...] Det var ikke lenger noen som spurte han ut når han gikk i trappene, ingen som grov etter mor hans og slikt. Folk var ferdige med det, de hadde fått greie på det de ville, han fikk gå i fred.