Jeg tenker det finnes ingen tanke som forsvinner. Ingen. Den ligger der, og venter. Den kan fremtenkes flere generasjoner senere. Et søvnig menneske går ut i en hage med sønnen sin, pjokken spør om det familiefotoet som ligger fremme inne i stuen. Vet ikke, sier faren, han har funnet det i en antikvitetsbutikk, han liker å se på det. Sønnen begynner å fortelle om fortennene som skjules av den store overleppen til jenta nederst i høyre hjørne. Han sier det er lillesøsteren i familien, han peker: hun der. Tenkt frem, tenkt til, tenkt hjem.