Jeg har utsatt det i tre uker, ikke av redsel, men fordi tiden ikke strekker til, jeg må jo rekke å gjøre alle disse andre tingene jeg skal gjøre hjemme også. Hverdagene er allerede så travle av all tomheten at jeg ikke har tid til å gjøre ting jeg egentlig burde gjøre.
Viser 1 svar.
Denne situasjonen er sikkert noe som mange av oss kan gjenkjenne.
Når man gjennomlever vonde perioder og depresjoner i livet, går tida uten at man merker det, og alt man klarer å gjøre er nettopp ingenting, man har nok med å slite seg igjennom dag etter dag, med alle de tunge og vanskelige tankene og følelsene, som stjeler all ens energi.
Å kjempe med tungsinn, sorg og depresjon er vel noe som alle kommer til å oppleve en eller flere ganger i løpet av livet. Men for noen kan det å komme seg igjennom det, ta absolutt alt man har av krefter.